Vakuum.

Livet her i Hurdal føles ofte som en reality-serie. Man ser sånn ca de samme 50 menneskenene hver dag. Man mister nesten alt som er av nyheter (med unntak av det forsiden på Vårt Land har å meddele). Veldig lite skjer, samtidig som det skjer veldig veldig mye. Ofte kjennes det ut som om jeg har mistet litt grepet på virkeligheten, og det kjennes absurd at verden fortsetter i det samme tempoet, mens min på mange måter står helt stille.

Summa summarum, det er nok derfor jeg blogger så lite.

Jeg lever nemlig i et vakuum.

4 Ting som har skjedd siden sist:
- Hekla mitt første par votter.
- Sover for første gang i livet fast i den øverste køya (madrassen nede ga meg så vondt i ryggen)
- Møtt en hvesende hoggorm helt alene.
- Sett uttallige dårlige jentefilmer.

so litte action, so much time.

Det tar litt tid å venne seg til bygdelivet. For eksempel når man skal på bygdekino for å se "den siste revejakta", og man mener bestemt å huske at den begynner kl ni. Når man halv ni, bestemmer seg for å dobbeltsjekke, men oppdager at den begynte kl åtte, er det et bittert øyeblikk idet det går opp for en at neste forestilling ikke er før fredag om to uker.

konklusjon: På bygda lønner det seg å være der det skjer, når det skjer.

å savne. litt.

Det er blogginlegg som dette: http://hybelhuset.blogspot.com/2008/08/i-m-utfrer-sosiologisk-inspirerte.html, som gjør at man litt, savner venner og Trondheim.
..
I dag, på vei til butikken, var vi en liten gjeng som stoppet utenfor Eidsvollsbygningen (oi oi oi), der fant jeg imidlertidig en ekte kafé (dog stengt for dagen), med bra kaffe og gode kaker. Og i morgen skal jeg inn til Oslo for å ta de siste vaksinene mine. Skoglivet begynner å unektelig å tære, så jeg gleder meg på asfaltlukt, butikker og kollektivtrafikk. Halleluja og amen!