meinigsmåling:

Er i fyr og flamme over at hele 7 stk (2 etter lettere press) har stemt på meningsmålingen min til høyre på bloggen.

Men det at hele 4 stk har gitt den aktivteten jeg uten tvil har flest fordommer mot, overrasker og bekymrer meg. Derimot at min favorittaktvitet svømming ikke har sanket en eneste stemme, uroer meg.

Gi "pollen" en sjanse: en stemme fra deg - en hobby for meg.

voksesmerter.

Min taktikk / livsholdning har fram til nå, og er egentlig fremdeles, vært å aldri innrømme feil. Mister jeg noe, sier jeg det ikke til noen som kan finne på å kjefte. Har jeg spist den siste isen, innrømmer jeg det ikke. Har jeg gjort en tabbe, er fortielse den mest effektive måten å unngå oppstyr.

Et annet problem har vært en lettere form for telefonskrekk. En telefonskrekk som gradvis har forsvunnet det siste året. Hamrende hjertebank, har nå gått over til mer "pyst dypt inn" og så er jeg klar.

I dag på jobb fant jeg ikke mer såpe, noe som ikke er så uvanlig. Jeg ringte til kjelleren og ba de sende opp mer. Like etterpå finner jeg en hel palle full av såpe. Ai, og her slår fortielsesholdningen inn: "Oi, nå bare går jeg."

På vei bort, forklarer jeg en annen problemet og ber om råd. Han sier: "Dette får du fikse opp i selv".

Og det er på dette punktet, den "voksne" meg trer ut fra intet. Jeg strener mot telefonen, slår nummeret ned til kjelleren og sier at jeg har funnet såpe likevel.

Svaret: "Åja, fant ikke mer her nede uansett jeg."

Så enkelt kan det faktisk være, og slik en herlig følelse etterpå.

Dagens tips: Ta saken i egne hender!

Ellers har jeg stadig møter med livet som om det var en karusell. Det gjør meg litt småkvalm.

frekkis på tt.

Jeg og sykkelen er på bussen på vei hjem fra byen. Jeg passer på sykkelen og har ryggen vendt mot den som sitter ved siden av meg. Plutselig kjenner jeg noen som trykker fingeren sin, inn i ryggen min:

Nabo: Duu, du har itj en tellefon på dæ?

Jeg: Ja, men de e ikke nånn pænga på den. Kanskje ett par kroner igjen bare.

Allerede her ville noen gitt seg, men neida ikke dama med trønderbart.

Nabo (som åpenbart ikke tror på meg): Jammen, æ ska itj prat så læng sjø, maks et par minutta.

Jeg: Jaja, får du den kobla opp, ska du selvsagt få lån den.

....

Nabo (nå inn i telefonen): Hei. Det e bare æ som ringe. Æ e på vei hjæm no. Ja, de e mæ som ringe ja. Vært i byen en tur sjø og e på vei hjæm no. Einn dokker da? E dokker på ferie? .. Itj de nei. Har dokker nånn plana for i morra da? Ja, dokk må no bare ta dokker en tur. Ja, æ e no bare hjæm hele tida da sjø. Ja, kjæm dokker en tur da? Når kjæm dokker da, så æ itj e bort akkurat da.. Osv osv. Ja, hade bra no da.

Nabo (idet hun rekker meg telefonen): "Hær."

..mens vi er inne på tema:

Her er en liten test på hvilket øye som dominerer ( i likhet med å være venstrehendt, høyrefotdominert osv..)

Fixate a small distant object with your eyes and point directly at it with your forefinger. Now close one eye. Now change eyes. Which eye was open when the fingertip remained in line with the small object? (When the other eye, the non-dominant one, is open and the dominant eye is closed, the finger will appear to move to one side of the object.)

power to the people!

Aldri, dvs noensinne, har jeg (som venstrehendt) opplevd å bli likestilt med høyrehendtbrukere. Men i dag er dagen hvor håpet har blitt tent. Håpet om at en dag, skal det faktisk være like enkelt å være venstrehåndsbruker.

Familien har kjøpt vaffeljern og med på kjøpet fikk man en øse, som i følge produktforklaringen: "gir samme perfekte mengde vaffelrøre hver gang man bruker den." I tillegg er den tydeligvis laget for å være like enkle for Alle å bruke. Den har nemlig "tut" på begge sider, noe som selvsagt burde vært en selvfølge på alle former for øser.

WOW.

Tenker du å kjøpe vaffeljern? Kjøp Wilfa!

kjære dagbok..

I dag har jeg vært og sett Harry Potter på kino. Idet Dumbledore dør (Surprise!), knekker mannen på 35 år (med barn og full pakke), ved siden av meg, sammen i gråt.

Som noen jeg kjenner ville sagt: episk.
Jeg. Jeg kaller det festlig.




I går (uten å prøve å bli for dagbokaktig) var jeg i Pirbadet med min mor.

Div iakktagelser/ opplevelser:

1. Jeg er ikke den minst spreke i verden / Trondheim. Å neida. Jeg svømte forbi en hel del damer og er sånn passe fornøyd (les: ekstremt tilfreds) med det.
2. Spreke kjærester som har gått til anskaffelse av en mindre sprek part, og som nå prøver å trene motparten. Omtrent som når en fuglemor prøver å få barna til å fly. Brultalt, men ment kjærlig.
3. Ble med mamma på en power-gymtime i vannet. Instruktøren sa midtveis: "Også holder vi hardt på bikinitrusa." Jeg innser raskt at det kun er jeg som har på bikintruse. Hint: mottatt.

F.

I dag fikk jeg beskjed om at noen i familien (navn nevnes ikke) hadde uttrykt: "Gunhild, er liksom ikke ferie-Gunhild, men mer hverdags-Gunhild". Og dette var udelt negativt. Så nå prøver jeg desperat å lete opp ferie-jenta i meg.

I går fikk jeg vite at jeg har kommet inn på farmasi i Oslo! Så om fem år ser jeg kanskje slik ut:

..eller nærmere slik:

Kun tiden vil vise.

Men med dette har høsten (og hverdagen) kommet dramatisk nærmere, og jeg kjenner den overveldende følelsen av ting som skal fikses før jeg er i Oslo på permanent basis fra 8.august.

livet ligger foran meg. framtiden er nå. yeah.

overtalelseskunstneren. det er meg.

ps. fikk forresten besøk av to fremmede barn i stua mi i dag. De ville se Disney Channel. De hadde en rips-pistol, som de skjøt vilt rundt seg med. OG de nektet å gå.

Dagens barn, er ikke som gårsdagens barn.

for eller mot?

du føler livet jobber litt mot deg når du...

1. under rydding av rommet finner to tomme esker smertestillende (kun fra forrige uke).
2. på grunn av jobben får såpass dårlig hårsveis at du har store problemer med å huske om du dusjet denne dagen, dagen før, eller var også det en gang i forrige uke.
3. for første gang på ca tre uker kjenner deg virkelig opplagt tidlig på morgenen, likevel får beskjed om a, t du ser rett og slett utslitt ut.

Trass i dette, innser man at man lever et medvinds-liv når man ser denne lille perlen fransk-iransk tegnefilm. Ukas anbefaling er altså PERSEPOLIS. CHECK IT OUT.

KABAL-MANIA

Du begynner å innse at du kanskje spiller litt for mye kabal, når en begynnende senebetennelse kan relateres til nevnte aktivitet.