Å stryke klær en torsdag morgen.

I dag da jeg sto og strøk klær, forøvrig mitt favoritt husarbeid, bestemte jeg meg for første gang på fire år for å se på litt OL. Semifinale håndball, Norge og Sør-Korea. Det viste seg å være gysla spennende! På slutten da Norge vant med ett mål det aller siste sekundet ble jeg blank i øya og kjente klump i halsen. Hadde aldri trodd jeg skulle gråte over en sportsbevigenhet, men det er fint man kan overraske seg selv. Nå har jeg gjort det også liksom.

Se på klokka og se hvor ballen er. grøss: