Om å se tilbake.

Det er siste kvelden før jeg reiser ned til Jerusalem. Vi er de aller siste som drar, og det er merkelig tomt og stille overalt. Jeg har fått vært på Gardermoen og møtt faren min, og jeg har fått sagt ordentlig farvel til Sør-Amerika- teamene. Så mange klemmer og følelser på en dag er litt mye.

Tømmer minnekortet for inntrykk og mimrer litt fra tiden i hus 4:

Slik så stuebordet vårt alltid ut, fullt av bibler. Og fra den ene gangen på åtte uker vi bakte kake.

Fra den gangen Gunstein, Sondre og Marie arrangerte barneselskap for misjonærbarna, med kilovis av godteri og geletog (et under at ingen av de spydde).

.. Og fra den magiske nestsiste-dagen, hvor vi våknet til masse snø og vinterstemning.

En kan kanskje få inntrykk av at det bare bodde et lite knippe mennesker i huset vårt, men de resterende fem bodde her altså like fullt.