Kaffe. Kultur?

Jeg sitter på kafé og nyter en god kopp kaffe. Prøver å kategorisere kultur og kaffe i dette landet og må fort slå fast at som det meste annet er den veldig todelt. Men det er to ting jøder og arabere defintivt har til felles og det er: hummus (kikert-sak) og pulverkaffe.

Pulverkaffen. Den er utbredt, den er elsket, og den er likestilt med all annen kaffe. Why? Du får kjøpt den på alle kafeene. Da er den (kaffepulveret) pent dandert oppå steamet melk, du må altså røre ut selv. Mange foretrekker masse melk (eller kanskje mer utbredt, melkepulver), et par flak nescafe og en god del skjeer sukker. Og dette kaller de kaffe.

Bildet er tatt på jobb og som dere ser pulverkaffe utvalget er rikholdig. På jobb finnes til og med arabisk kaffe i pulverkaffeversjon. Det er kun drøyt.

Så kommer vi til punktet der jøder og arabere skiller lag. Arabere setter selvsagt den arabiske kaffen høyt, og jeg har nå selv kommet til det punktet at jeg vet å verdsette den.

Ellers får du på jødiske kafeer kjøpt filterkaffe, og det er et artig system. Den ser nemlig slik ut:

Vannet helles i den brune koppen. Filter og kaffe ligger i bunn, og vips: kaffen er klar. Uheldigvis er dette engangssystemet såpass lite miljøvennlig at det dessverre ikke kan omfavnes. Men god kaffe, det blir det!

Til sist har man den italienske. Mange steder lager god espresso-basert kaffe. Amen og halleluja for det!

Og noe av det fineste: Har enda ikke opplevd at de ikke lager fin baristakunst, og det til og med på take-away kaffen.

Kaffe. Det er kultur det.