Alt man ser og opplever. I går på vei hjem fra jobb så jeg et syn så typisk for det hellige land at jeg ikke visste om jeg skulle gidde tenke over det, eller le. Se for deg den typiske muslimske, palestinske, araberen. Han er bygningsarbeider, tynn, sliten, kanskje førti, men støvstripene i ansiktet gjør at han fremstår femti-seksti. Han har stoppet gravemaskinen sin, rullet ut bønneteppet og vender seg mot gamlebyen. På seg har han en selvlysende, oransje vest, og topplue. Sigarettsneipen kan man formelig se i munnviken. Fra sidesynet mitt ser jeg plutselig den typiske jødiske, ortodokse, israeleren komme gående. Han er rund, har grått skjegg som rekker ned til magen, flosshatt, lang frakk, og det man i gamle dager ville kalt hornbriller. I høyre hånd holder han som så mange andre jøder opp en bok (hva er greia med å gå og lese?). Han leser Torahen/ salmer (kven veit kva?), mens han staselig vandrer nedover langs gata. Jeg kan formelig se pipa i munnviken hans.
I det de krysser hverandre, skjer det ingenting. De er opptatt hvert med sitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Mmmm. Å, jeg savner. Tror jeg skal oppsøke det mosaiske trossamfunn i Oslo for å føle meg litt mer hjemme.
hehe. var på konsert med noen nordmenn fra staffeldtsgt i kveld, så jeg savner norge. ellers har vi det framleis kongebra!
Legg inn en kommentar