15 - 20 % av tiden snakker jeg engelsk med nordmenn.
40 % av tiden snakker jeg norsk med nordmenn.
(ofte veldig pentrønder, når jeg snakker med de hjemme - breitrønder lenge etterpå. Det er faktisk ganske slitsomt å hoppe slik dialektmessig. )
1 % snakker jeg norsk til arabere (fryktelig dårlig vane)
1-3% snakker jeg arabisk med nordmenn (dvs Gunstein og Jon)
Resten av tiden er jeg bare forvirret i hodet og tenker i en slags vill blandingsmix. Når jeg skal sende beskjeder, må jeg stadig kjempe tappert mot lysten til å skrive engelsk, norsk, fransk og arabisk (særlig det siste er ofte uten mål og mening, og kanskje det mest irriterende språkelementet) på en gang.
Ord på norsk forsvinner for meg. Jeg tror jeg skal bli galen.
4 kommentarer:
snakker du ikke arabisk med arabere da?
En hoe is't met jouw Nederlands Gunhild? Zijn er helemaal geen nederlanders in Betlehem?
Advarsel: Litt kortvarig innøvde språk sittersom tinnitus i bakhodet og ørene for all evig tid! Det er sannsynligvis lettere å glemme fin-trønderen for evig tid og gå over til en permanent trøndarabisk egenvariant. Kanskje kan du opprette et minioritetssamfunn for språkforvirrede og få statlig støtte til drift av et støtte og informasjonssenter? :-)
Åååh æ huske så innmari godt den følelsen! :) Men bare vent te du bynne å snakk arabisk me dæ sjøl. D e da d tar av ..
astrid: joda. sånn av og til. du har et poeng. hvordan går det med spansken btw?
onkel: hehe. quelle bonne ideè!
malene: not there yet. hehe
Legg inn en kommentar