Det siste året har jeg vært med folk sånn ca hele dagen lang. Nå for tiden jobber jeg (for meg selv i et hjørne) og er hjemme. Jeg oppdager at jeg plutselig har begynt å tenke igjen, en noe uvant følelse. I allefall det å tenke, uten å fortelle det til noen.
Så med et sterkt behov for å dele nettopp dette, her kommer noe av det som opptar meg for tiden:
- ..At når jeg skummer ned maskinen min får jeg julestemning. I dag gikk det så langt at jeg etter jobb måtte se meg nødt til å sykle ned til Nidar for å sjekke om de hadde julemarsipan på lager. Det hadde de ikke. Derimot sykt mye påskemarsipan. Same shit!
- ..At jeg har et intenst behov for å gripe dagen. Jeg legger meg sent, står opp grytidlig, kommer hjem og sovner. Vips var dagen over. Derfor syklet jeg til byen etter jobb i dag. Dagen ble grepet.
- ..At det faktisk ikke blir skikkelig sommer, før du støter på et indianerorkester. Menn i fjærdrakt og panmusikken får meg til å sveve.
- ..At folk flest drar til syden, er gift, har hund og barn. Jeg er ikke helt der, og kjenner meg tidvis annerledes.
- ..Folk som sykler. Folk som sykler Trondheim-Oslo på 16 timer i regnvær. Jeg synes det er sterkt, og blir matt ved tanken.
- ..At jeg fremdeles savner Jerusalem overraskende mye. Heldigvis har jeg god tid til å be for tiden. Det kjennes nyttig.
- ..At ferie er relativt, men fint allikavel.
Levva livet!
2 kommentarer:
I hear you!
Her finnes det mye panmusikk. Underlig nok faar det meg til aa tenke paa gaagata i Trondheim, selv om det er faktisk her oppe i Andesfjellene hvor jeg befinner meg at de horer til.
Skumlegging og julestemmning...det hores jo koslig ut. :) Hvordan gaar det paa TINE?
Legg inn en kommentar