Det er knappe tre dager igjen før jeg forlater Trondheim, som beboer, for iallefall de fem neste årene. Jeg har innsett at jeg akkurat nå gjennomgår mer enn sorgprosess over det jeg forlater, enn glede over alt det som venter. I dag sykla jeg gjennom Bakklandet og byen i solskinn, plukka en kopp bringebær på mitt faste sted, traff ei god veninne, drakk Dromedar-kaffe. Alt dette = Trondheim er fin på en skyfri dag.
Ting jeg kommer til å savne høyest:
- Å kjenne absoultt alle de beste tingene- at ostekaka på Ramp er den beste, hvem som er den flinkeste baristaen på Dromedar Moxness, at det er Munkholmen som gjør seg best på en finværsdag osv.
- Trøndersk; lænt, itj å fårrå nålles, puinni, sjø og veintle (en sommer blant nordtrøndere)
- Nærhet til venner og familie som bor her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar