torsdag 13. mai 2010

G GOES KNAUSGÅRD.

Scene 1. Sent på kveld:
- Løper gjennnom ruskete vårnatt, til lyden av thomas dybdahl; one day you'll dance for me new york. Og føler meg plutselig som en statist i en norsk film (sannsynligvis fordi scenen som straks skal utspille seg foregår på østlandsk). Til høyre for meg står en ung mann lent mot en bil mens han spyr, med den ene skoen slengt til høyre for seg. En annen tilfeldig forbipasserende: "Går det bra eller?". Ung, kvalm mann: "Jada, bare gå videre du." Forbipasserende: "Ja, du bør iallefall få på deg skoen."

Scene 2. Tidlig morgen kristi himmelfart:
- Som en liten gepard sniker jeg meg langs veggene, inn i heisen, ned til den felles vaskekjelleren. På selve dagen det markeres at Jesus aldri mer trenger å tenke på jordlige ting, som vasking, må jeg nettopp dèt. På vei tilbake møter jeg med ett en annen sniker. Begge knepper, vi er avslørt. Avslørt av hverandre. Vi nikker kort, og lusker videre.

Scene 3.
- For tredje time på rad ligger jeg fremdeles og slanger meg i vinduskarmen. Drikker min femte kopp arabisk kaffe. Titter på verden, sju etasjer ned er den grønn og fin. Jeg er der fuglene er, og har satt på pauseknappen. PAUSE.

1 kommentar:

Janne sa...

Jeg liker også å late som jeg er statist i filmer hvis jeg har musikk på øret. Vet ikke om det er fordi jeg har god fantasi, eller om det er fordi jeg vil ha oppmerksomhet. Men moro er det.