norvige

Jeg lander på flyplassen i Oslo. Står og prater temmelig høylytt med resten av teamet og venter på bagasjen. I det den kommer kommer jeg borti den 40 år gamle mannen ved siden av meg. Jeg sier: "ups, I am so sorry!". Han ser på meg og smiler. Jeg kommer på at mannen med stor stor sannsynlighet er nordmann, og blir litt flau.

Ingebjørgs kasse kommer rullende, og den blondeste Gardermoen-ansatte jeg har sett på lenge, som står på den andre siden av meg, plukker den opp. Jeg sier: "Oh, this is mine, I can just take it, thank you". Idet hun smiler på en underfundig måte fordi hun vet jeg er norsk, kommer jeg på at jeg på ny brukte feil språk. Jeg blir såpass flau, og snubler derfor påny inn i mannen ved siden av meg. På ny sier jeg: "I am so sorry".

Trippelflau gir jeg rett og slett bare opp og går.

Andre tilpasningselementer:

1. Det er snø- hadde helt glemt lukta.
2. Norsk reklame. Festlig.

paa vei,

Jeg er snart i Oslo. Om to uker er jeg hjemme.

Den siste tiden.

Fredag i Bir Zeit. Norsk taco, tårnbygging osv.

Lørdag dro vi til Jeriko. Der leide vi sykler, besøkte et kloster, spiste maqlobe. En finfin dag.


Søndag morgen var det nydelig vær i Jerusalem. Johanne og jeg drakk arabisk kaffe, spiste frokost og koste oss lenge i Tantur-hagen. Bildet av meg er for dere hårinterresserte.

I går var det overraskelses- avskjedslunsj med OPCY. Også dette i Jeriko faktisk. Etterpå dro vi på guidet-tur rundt omkring. Fine fjelltopper, porter osv. Det man kan kalle den perfekte avslutning på fem måneder i OPCY og PBS.

cut it.

Ingebjørg har en favorittfrisør. Jeg tenkte, hvorfor ikke gi han en sjanse før vi drar herfra. Jeg stikker innom en frisør, og innser idet jeg sitter i stolen, at dette definitivt ikke er Ingebjørgs favorittfrisør-. Ulp, tenker jeg.

Sitater fra den 10 min lange seansen:
- My biggest enemy in life is long hair. Let’s make yours short.
- Your job sounds just like “pay it forward” (en film), but remember the world is much more complicated then that.
- I can see you have had a haircut here in Israel, it’s so different from European ones (typen har bodd i England)
- I can smell that you never use a blowdryer. I am correct?
- Oh, you are from Trondheim? Jeg: Heard about it? - Yes, yes, I know all European cities.
- Your hair is so much drier here then home right? It’s because the water goes all the way from Tiberias. Here I even have to use conditioner.
- In Europe people like it when the hairdresser talks, so that’s why I do it.

Alt dette mens typen klipper i høy ADHD-stil. Plutselig er håret borte og han er kjempefornøyd.
For å bruke plantasjens motto om håret mitt: Der livet vokser.

Jada, alt vokser ut igjen.

prøve prøve.

Jeg prøver så hardt jeg kan å glede meg til å komme hjem igjen, nå som det bare er sju dager igjen til jeg forlater Ben - Gurion.

Liste:

1. Vaffel, Wiener og grovbrød.
2. Gode lange klemmer.
3. Snø?

kattenes hemmelige liv:

Etter å ha vært her i snaue fire måneder, har jeg blitt overbevist om en ting: De har et hemmelig liv. Ofte ser man store ansamlinger dem, de sitter spredt og stirrer mot et ukjent punkt i horisonten. Ventende.

Og her er beviset. Hver røde prikk er en katt. Og jeg fikk ikke engang plass til de alle. Freaky!

Taba.

Jeg stikker til Taba. Out of reach til torsdag neste uke.

Jallabye!

Man føler seg temmelig...

.. syndig når man på bussen dytter i seg pita med leverpostei omgitt av 50 muslimer.
.. jaget når man på vei til bussen oppdager 4 villbikkjer som kommer valsende mot deg, mens de gjør og snerrer. Det er hundene, deg og en trefelts motorvei. Bildøden virker med ett forlokkende.
.. malplassert når man titter på propangandabildet som sier: hei lille søster, jeg er tildekket, hvorfor er ikke du?


.. beklemt når en mann på femti, på krykker, reiser seg for deg på bussen fordi du er kvinne.
.. fornærmet derimot når mennene rundt deg reiser seg for hijab-kledde kvinner mens du må stå.
.. jødisk når man på bussen blir tilsnakkket med et slicha, unnskyld, på en buss aldri jødene er.
.. lost når man på vei hjem fra jobb er alene som kvinne blant 35 mannlige arbeidere.
.. sint når siste bussen går 18.30 og du har mistet den igjen.
.. fornøyd med at når bussjåføren spør om du er gift, bare kan riste usikker på hodet og skylde på at du ikke skjønner arabisken.

Max Brenner: A lovestory.

Fra Haifa, over til en kjærlighetshistorie: Max Brenner.
En restaurant, som ånder av sjokolade, plassert i storbymetropolen Tel Aviv. Du kommer inn og en tung duft av mørk sjokolade skyller over deg. Veggene er dypbrune, servitrisene søte og maten, dvs sjokoladen, helt ultimata fantastico.

Forett: Søtpotetsuppe.

Melkesjokolade-kakao, med marshmallows.

Fondue på deling. Frukt, muffins, marengs, marshmallows, og selvsagt sjokolade til å dyppe de i.

Er du i Tel Aviv. Max Brenner er stedet.

Rapport fra det store utland.

For å gjøre en lang historie kort. Haifa var litt av et sted.

1. Det regnet. Det regnet så mye at skoene mine knakk. Begge to.
2. Vi prøvde å bestige Karmel-fjellet (der Elia utfordret Ba’al). Men det regnet så mye at vi måtte snu.
3. Vi stakk innom et sjøfartsmuseum der til og med guidene gjorde narr av sjøfartsfilmen de viste.
4. Vi fikk spist mye norsk mat på det norske hjemmet Beit Skandinavia. Og for å sitere Mary: Beit skandinavia var en opplevelse i seg selv ;)
5. Bahai-templet (Haifas hovedattraksjon, les: eneste?) var stengt fordi det regnet så mye.
6. Vi fant en utsøkt restaurant, Fattoushia. Stikk innom hvis du slumper forbi Haifa.

Og vil du vite mer? Gunstein (då er det berre å klikke på namnet Gunstein) har lagt ut blogg med fiine bilder.