Taba.

Jeg stikker til Taba. Out of reach til torsdag neste uke.

Jallabye!

Man føler seg temmelig...

.. syndig når man på bussen dytter i seg pita med leverpostei omgitt av 50 muslimer.
.. jaget når man på vei til bussen oppdager 4 villbikkjer som kommer valsende mot deg, mens de gjør og snerrer. Det er hundene, deg og en trefelts motorvei. Bildøden virker med ett forlokkende.
.. malplassert når man titter på propangandabildet som sier: hei lille søster, jeg er tildekket, hvorfor er ikke du?


.. beklemt når en mann på femti, på krykker, reiser seg for deg på bussen fordi du er kvinne.
.. fornærmet derimot når mennene rundt deg reiser seg for hijab-kledde kvinner mens du må stå.
.. jødisk når man på bussen blir tilsnakkket med et slicha, unnskyld, på en buss aldri jødene er.
.. lost når man på vei hjem fra jobb er alene som kvinne blant 35 mannlige arbeidere.
.. sint når siste bussen går 18.30 og du har mistet den igjen.
.. fornøyd med at når bussjåføren spør om du er gift, bare kan riste usikker på hodet og skylde på at du ikke skjønner arabisken.

Max Brenner: A lovestory.

Fra Haifa, over til en kjærlighetshistorie: Max Brenner.
En restaurant, som ånder av sjokolade, plassert i storbymetropolen Tel Aviv. Du kommer inn og en tung duft av mørk sjokolade skyller over deg. Veggene er dypbrune, servitrisene søte og maten, dvs sjokoladen, helt ultimata fantastico.

Forett: Søtpotetsuppe.

Melkesjokolade-kakao, med marshmallows.

Fondue på deling. Frukt, muffins, marengs, marshmallows, og selvsagt sjokolade til å dyppe de i.

Er du i Tel Aviv. Max Brenner er stedet.

Rapport fra det store utland.

For å gjøre en lang historie kort. Haifa var litt av et sted.

1. Det regnet. Det regnet så mye at skoene mine knakk. Begge to.
2. Vi prøvde å bestige Karmel-fjellet (der Elia utfordret Ba’al). Men det regnet så mye at vi måtte snu.
3. Vi stakk innom et sjøfartsmuseum der til og med guidene gjorde narr av sjøfartsfilmen de viste.
4. Vi fikk spist mye norsk mat på det norske hjemmet Beit Skandinavia. Og for å sitere Mary: Beit skandinavia var en opplevelse i seg selv ;)
5. Bahai-templet (Haifas hovedattraksjon, les: eneste?) var stengt fordi det regnet så mye.
6. Vi fant en utsøkt restaurant, Fattoushia. Stikk innom hvis du slumper forbi Haifa.

Og vil du vite mer? Gunstein (då er det berre å klikke på namnet Gunstein) har lagt ut blogg med fiine bilder.

å drives til vanvidd.

30 % av tiden snakker jeg engelsk.
15 - 20 % av tiden snakker jeg engelsk med nordmenn.
40 % av tiden snakker jeg norsk med nordmenn.
(ofte veldig pentrønder, når jeg snakker med de hjemme - breitrønder lenge etterpå. Det er faktisk ganske slitsomt å hoppe slik dialektmessig. )
1 % snakker jeg norsk til arabere (fryktelig dårlig vane)
1-3% snakker jeg arabisk med nordmenn (dvs Gunstein og Jon)

Resten av tiden er jeg bare forvirret i hodet og tenker i en slags vill blandingsmix. Når jeg skal sende beskjeder, må jeg stadig kjempe tappert mot lysten til å skrive engelsk, norsk, fransk og arabisk (særlig det siste er ofte uten mål og mening, og kanskje det mest irriterende språkelementet) på en gang.

Ord på norsk forsvinner for meg. Jeg tror jeg skal bli galen.

Haifa

Team Midt-Østen har tatt seg fri 2 dager for å stikke på tur til Haifa.
Dette er labre greier altså. I det minste får jeg se havet igjen. Planen er å legge seg inn på Beit Skandinavia, et hjem for norsk ungdom i Haifa. Rapport kommer antageligvis tirsdag.

En dag på jobb.

Ikke at så mange har utvist interresse, men siden dere nå sånn ca har fått sett hvor jeg bor, er det kanskje på tide dere får se en dag på jobben min slik den kan være, trinn for trinn:

1. Vi laster en bil full av sceneutstyr. Kostymer, lydutstyr, scenen osv, dette er litt under halvparten
2. Vi kjører, kanskje et stykke, kanskje lenger enn langt.
3. Vi er framme til der vi skal ha show, laster av bilen og begynner rigge.
   
4. Vi oppdager gjerne ett eller annet problem. For eksempel at salen har tidenes dårligste lyd, at det blåser noe fryktelig el.l.
   (to av de jeg jobber med.)
5. Vi (de andre) er kreative, og stoler og rep blir tryllet fram slik at showet kan være utendørs.
   
6. Vi gjør alt klart. Og setter i gang. (ser du meg?)


7. Vi rigger ned.
   
8. Vi er nå klare for lunsj. Lunsj med OPCY er som oftest dagens opptur, uten unntak er den kjempegod.
   
   
9. Vi kjører hjem igjen, kanskje et stykke, kanskje lenger enn langt.
10. Vi laster av alt igjen, og setter mot checkpointen og Jerusalem. Nå er arbeidsdagen over.

Tributo.

Her kommer en liten tribute til June, fordi du er den du er.

Jeg setter umåtelig stor pris på deg blant annet fordi:
- Du setter oss i aktivitet. Vi bestemmer oss for at det er for sent til å dra til Tel Aviv. Du roper: Nei! Det er det ikke. Få på dere skoene, nå drar vi!
- Du snakker rett fra levra, selv om du ofte tenker i irrganger og kroker jeg tror jeg ikke kan nå.
- Er noe stutelig, ja så er det det.
- Du lar deg oppsluke av historier, jeg nevner bare Malha * 4 på samme film.
- Du ikke liker alt det grønne.
- Du er jätteduktig som sekretær.

Noen utvalgte favorittsitat:
- Sånn går det med regninga, og hvordan går det med deg?
- Hvis det å holde meg igjen i checkpointen er et sjekketriks, ja så er det bare stutelig.

June, je t’aime.

Øverst er et bilde av J & J. Fordi dere begge er to av mine favoritter.

The Tantur Institute for Ecumenical Studies and Theology

Tenkte det var på tide å legge ut noen bilder fra der jeg bor. O store Tantur.

Taxisjåfør: Do you live here?

Ingebjørg: Yes.

Taxisjåfør: Is this a hotel?

Ingebjørg: No, we live here.

Taxisjåfør: But, but this is a castle.

Til høyre og venstre for aleen finnes det to svømmebasseng. Uten vann, men det er et basseng.

I tillegg har vi et pomelo-tre og et dusin sitrontrær.

Har jeg nevnt at det er vår i Jerusalem?

Utsikt over bosetterland og olivenlunden.

I tillegg til hundrevis av oliventrær, har vi et par andre. De er nå i full blomst. Beautiful.

hva skjer'a?

Her kommer en liten oppsummering av hva som skjer for tiden. Den siste tiden har jeg:
- fått en mann til å le så mye at han måtte legge seg ned på bakken.
- sett en del “al hurra iraqi” på kontorets nye HD-tv.
- bestilt kaffe på en “jødisk” kafe på arabisk, mannen likte det ikke helt, men lot seg likevel til sjarmere til å gi gratisk kjeks og krem.
- hatt et kjapt besøk av Gerd Inger. Hun lot seg åpenbart overbevise av Miswak.
- spist japansk sushi for første gang. Terningkast: 5.
- vært på en guiding rundt og forbi. Blant annet Kaifas hus og the upper room.
- funnet Jerusalems hittil mest sjarmerende kafé
- tatt fyr av gasskomfyren. Jeg roper: “æ breinn, æ breinn”. Den eneste som kommer løpende er Ingebjørg som slukker meg, med sine allerede ødelagte hender. Resten av teamet går bare utifra at jeg jager katter, og kom ikke springende til unnsetning for å si det sånn.
- blitt prøvd “reddet” av israelsk soldat på bussen fra Ramallah: “Are you ok???”, “please take care!!”
- hatt en rekke gode samtaler.
- skaffet meg kart slik at jeg kan se hvor folk sjekker bloggen min fra. Love it!

Johi på guidetur. I bakgrunn bydelen Silwad.

Gerdi tester tannkrem.

Ingebjørg på kafeen der kjeksen kom av seg selv.

Eksellent turguide Rami.